Da var sommeren på hell,og vi har hatt høstens første gudstjeneste. Selv om flere fortsatt er på tur,var det godt oppmøte i sommervarmen.
I lys av tragedien som rammet Norge i sommer;så startet møte med 1.minutt`s stillhet.
Oddmund ledet videre med forbønn for de overlevende og etterlatte,og leste de kjente versene i Rom 8;31-39 «For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter, verken det som er nå eller det som skal komme, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre. ”
Andakten som Eddie holdt til barna var nyttig for oss alle. Den handlet om Per som bar rundt på en veldig tung ryggsekk. Fra sekken ble det tatt ut den ene steinen etter den andre – store og små – som symboliserte alle de tankene og bekymringene som Per hadde,og som gjorde han så sliten;han grudde seg til skolen skulle begynne igjen,han hadde latt andre ta skylden for noe han hadde gjort osv. Sånn ble det mange ting og bære på,og det gjorde vondt i hjerte. Per fikk besøk av en engel som sa at det var bare én ting å gjøre når han bar så tungt,og det var å gå til Jesus med det.For Jesus har sagt at vi kan kaste alle bekymringer på han,for han har omsorg for oss.
Etter lovsangen var det preken med overskriften «22.Juli 2011».
Hvem er Gud, når slike ting skjer? Noen mener det er Gud´s straffedom over Norge.Men vi lever i nåden´s tidsalder; vi blir ikke straffet for det gale vi gjør,men vi får tilbud om tilgivelse.
