Dagen gudstjeneste startet friskt med sangen Salige visshet. Ketil ønsket velkommen til ei ekstra stor forsamling i anledning barnevelsignelsen av lille Noah.
Astrid hadde barneandakten og snakket om hvor forskjellige vi mennesker er; tykke, tynne, lange og korte. Vi har også forskjellige følelser. Noen ganger er vi på topp og andre ganger er vi langt nede. Hun spurte flere fra salen hvordan de hadde det, og en etter en kom de frem og var alt fra kjempeglad til sur og sliten 🙂 Forsamlingen fikk komme med forslag på hvordan man kunne oppmuntre hverandre. Jesus oppmuntret mennesker,bl.a Sakkeus som hadde gjort dumme ting. I Hebr.3;13 står det at vi skal oppmuntre hverandre hver dag.
Etter barnevelsignelsen og frisk sang, talte Eddie over temaet; Guds positive aldri. Ordet aldri trenger ikke være negativt, men kan betytrygghet for oss.
Dom.2;16
Sal.ord.10;30
Salme 34;6
Jes 58;11
Joh.10;28-29
Joh.6;35
Hebr.13;5b
Gudstjenesten avsluttet med sangen Ingen er så trygg i fare.
