Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil,
vi blir alle forvandlet til dette bildet,
fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd. 2.Kor.3;18
Oddmund ønsket velkommen til dagens gudstjeneste, og leste refrenget til Hans Inge Fagervik´s sang; La mæ gje dæ ei hand. Som Guds folk er vi medmennesker og skal være det for de som vi møter på vår vei. Denne sangen er som en instruksjonsbok i det å være medmenneske:
La mæ gi dæ ei hand når du stræva
La me vær has dæ når du træng tid’
Å kanskje vær vænnen din
Når du ønske dæ mer enn sympati
La mæ syng dæ nå´n sanga
Når du træng te trøst
Å la mæ hoill ruindt dæ da
La mæ be dæ ei bønn førr i mårra
Me håp om ein lysere dag
Unni hadde tatt med seg atlas til barneandakten. Hun viste hvordan man kunne lese den og finne ut av byer, øyer og fjell. Med hjelp av kartet kan man finne ut hvor det er lurt å gå, men det er ikke sikkert at den korteste veien er den beste å ta.
På samme måte er bibelen et kart som viser oss veien i livet. Guds ord kan gi oss oppmuntring, gi oss kunnskap om det som er rett og galt. Den viser oss at vi ikke bare skal tenke på oss selv, men gi til andre. Guds ord er ikke bare til hode men også til hjerte. Selv om vi har kart så kan vi gjøre dumme ting. Men Gud slipper heldigvis ikke taket i oss om vi har gjort noe dumt! I salme 119; 105 står det: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
Henning Bjørnstad talte om det å ha barnekår hos Gud. Prekenen kan du lytte til under «Taler», og her er noen av bibelversene han refererte til; Joh.10;10 – 2.Kor.6;18 – Joh 17;25 og 26 – Joh 1;12 – 2.Kor 3;17 og 18
