Unni hadde god hånd om dagens familiemøte. Hun presenterte temaene som de hadde gått gjennom de siste ukene; Jesus elsker alle og han lever i dag, Man sår det man høster, og til slutt om Den Hellige Ånd.
Ungene sang som vanlig kjempebra, og lederne dramatiserte historien om Sakkeus. Lek og moro ble det også for både store og små.
Oddmund ønsket velkommen til dagens gudstjeneste. Inspirert av mottoet på lederkonferansen » Jesus; den store forskjellen» delte han noen tanker om Peter´s liv før og etter gjenopprettelsen. Peter, som bannet på at han ikke kjente Jesus, fikk oppleve at Jesus etter oppstandelsen, møtte han med nåde og gav ham full gjenopprettelse. Jesus er den store forskjellen.
Unni hadde barneandakten og fortalte om Pernille og Jesus som gikk på stranden. Pernille snudde seg og så to par fotspor i sanden etter dem. Men så så hun at i de stundene hun hadde det som værst i livet, da var det bare ett fotspor som hun trodde var hennes egne. Hun ble sint på Jesus og lurte på hvorfor han hadde sviktet når hun trengte ham som mest. Men Jesus svarte at det var i de stundene han bar henne. Pernille ble så takknemlig over at Jesus elsket henne så mye.
Jesus er vårt anker i livet, han vil redde oss og passe på oss. Jesus bryr seg om meg!
Agnar Sæli, pastor i Tistedal baptistmenighet, holdt en inspirerende preken i gudstjenesten. Han tok utgangspunkt i Nehemja 8;10 – For gleden i Herren er deres styrke. Prekenen finner du under «Taler»
«Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»
Nåden stod i fokus under dagens gudstjeneste som ble ledet av Anita, og vi ble møtt med ordene fra 2.Kor.12;9 – «Min nåde er nok for deg»
Anita presenterte to stoler på plattformen for oss; den røde som representerte stress, bekymring, uro, uoverenskomst osv. og den grønne som representerte nåde! Vi velger selv hvilken «stol» vi vil sitte på, og Anita valgte den grønne mens hun leste fra Rom 3;22-24 og Salme 23. Velg nådestolen, og la deg bli overøst av Guds godhet.
Kjell Ove sang en av Lina Sandell sine sanger – Er det sant at Jesus er min broder.
Johnny startet barneandakten med å strø søppel i midtgangen.. han fortalte barna at da han gikk på skolen så var det noen som hadde kalt han for «søppel». Det er ikke bra bra å kalle andre for stygge ting og si at noen er et null og ingenting verd! Ungene ryddet midtgangen for søppel før Johnny fortalte hva bibelen sier om oss; det stikk motsatte av det han fikk høre på skolen. Det står at du er verdifulle, viktig, spesiell og at ingen er som du!
Vi hadde gleden av å ha besøk av Sven Weum, og denne søndagen talte han over temaet Guds menighet. Talen kan du lytte til under «Taler».
Oddmund ledet an i menighetens årsfest søndag 19.februar, og det hele startet med sangen Han søkte meg i nåde. Ketil innledet og leste fra 2.Kor 4; 3 – 6. For Gud, som sa:» Det bli lys i mørke», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram. v.6
Før vi gjennomgikk rapporter, regnskap og budsjett, fikk vi nyte deilig middag. På menyen stod det lapskaus, og is med tilbehør til dessert.
Også i år ble medarbeidere hedret for sin innsats i menigheten, med gode ord og velfortjent blomster.
Johnny ønsket velkommen til dagens familiefest. Ungene deltok med drama om den lamme mann og vennene hans. Det var konkurranser til stor jubel både fra deltagere og publikum 😆 Ungene hadde også en nydelig fremførelse av månedens sang.
I dag var vi samlet til en fantastisk sanggudstjeneste. Kjell Ove ledet oss gjennom sangskatter både av de gode gamle og sanger fra nyere tid som f.eks. I går i dag til evig tid, Var jag går i skogar, berg och dalar, Mester og Herre og Det enda som bär blant mange fler.Vi fikk også innblikk i komponister og bakgrunnen for flere av sangene.
Noen hadde også kommet med ønskesang, alt i fra å se DVD med Homecoming, til å synge sangen selv. Flere knyttet også tanker til sangen de hadde valgt. Det ble et sterk møte som viser hvor sterkt budskapet kan formidles via sang og musikk.
Makten är i Jesu händer, ble den første av flere Pelle Karlson sanger i dagens gudstjeneste. Til innledningsord leste Eddie fra Hebr.12;3. Vi har startet på et nytt år og har ulike tanker, følelser og kanskje bekymringer for det som er foran oss. Det viktige er hva vi har fokus på; Jesus har all makt! Det gjelder også for 2017! Det vi er opptatt av vil farge vår hverdag.
Eddie hadde også barneandakten og minnet oss om Jesu ord: «Kom til meg alle dere som har tungt å bære». Uansett hvordan vi har det; lei oss, trist, giddesløs eller noe trist har skjedd, så kan vi komme til Jesus. Han kan ta bort alt som er vanskelig, eller han hjelper oss å bære. Det vi må gjøre er å be han om hjelp. Han er der vi er og kan hjelpe oss.
Sven Weum talte i dagens gudstjeneste, og en spennende preken med overskriften «seksualitet» kan du lytte til under «taler».
Det var så som mange ønsket å få med seg «Vi synger jula inn» i Sommarøy kirke at vi måtte utsette starten til alle hadde fått plass !
Gospelkoret, solosang,duettsang, barnesang og fellessang gav skikkelig julestemning hos alle som kom, og med pepperkaker, clementiner og
kaffe/saft på bordene ble det en trivelig kveld for hele yttersia. Over 6.000,- kom inn til Flykningehjelpen ! Ha ei riktig god jul.
Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må sloss. For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.Må ingen miste motet før alle folk er ett.Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.
Etter at Miriam hadde tent de tre lysene i adventsstaken, ønsket Anita velkommen og leste Salme 23. Hun trakk frem noen nøkkelord fra versene, som sier noe om Guds omsorg for oss: Han lar meg – Han leder meg – Han gir meg – Han fører meg – du er med meg – trøster meg – salver mitt hode.
Johnny hadde barneandakt og hadde ei lita innføring i EnergyUp; en bærbar energilampe som bruker den naturlige kraften fra dagslys for å forbedre energinivåer og humør. Du trenger bare 20–30 minutter … så blir du glad 🙂 Da englene kom til hyrdene på marken ble de redde. Engelen sa at de ikke skulle være redde for de var kommet med bud om en stor glede. Guds lys er mye sterkere enn det Phillips kan levere. Guds lys kan snu sorg til glede i våre liv.
Eddies preken hadde overskrift; Hvor er du nå? Er du i fortiden, nåtiden eller fremtiden? Jesus vil hjelpe deg å leve her og nå! Lytt til prekenen som du finner under «Taler».
Årets siste familiefest ble avholdt i ettermiddag. Ann-Elin ønsket velkommen og siterte julesangen «Mitt hjerte alltid vanker». Ungene hadde øvd inn to julesanger som de fremførte med full trøkk! Helt fantastisk 😆
Johnny hadde lek som engasjerte hele forsamlingen, og som like greit endte uavgjort, og vi fikk vakker solosang av Jeanette.
Denne gangen var det ikke ungene som stod for drama, men lederne. De fremførte stykket om den gamle skomakeren Adjevitj. Historien finner du etter bildene.
På junioren disse ukene har ungene laget diverse julekort og pynt som de fikk med seg hjem i dag.
Den gamle skomakeren
av Leo Tolstoi
Det var en gang en fattig, gammel skomaker som bodde helt alene i et kjellerrom. Det var bare ett vindu i rommet, og det satt så høyt oppe på veggen at skomakeren bare kunne se føttene på folk som gikk forbi. Kone og barn var dødd fra ham. Han måtte arbeide hardt for å tjene nok til leien for rommet, til mat og litt brensel. Hele dagen lappet han sko, men om kvelden likte han å sitte foran den velse ovnen og lese i den eneste boken han eide. Boken var en bibel etter hans kone. I den leste han om Jesus om gikk rundt og snakke med folk i Galilea. En kveld sa han til seg selv:
– Om jeg bare kunne få se ham, da ble det lettere for meg å gjøre det som er rett.
Da den gamle mannen hadde lagt seg den kvelden, hørte han en mild røst si navnet sitt. – Jeg skal komme til deg i morgen, Adjevitj.
Skomakeren styrtet opp og svarte:
– Herre, kommer du til meg?
Men det hørtes ikke en lyd i det vesle rommet, så Adjevitj trodde han hadde drømt.
Morgenen etter tenkte han på røsten med det samme han våknet, og sa til seg selv:
– Tenk om Herren ville komme til meg! Men det var naturligvis bare en drøm. Han stod opp og laget seg sterk, mørk te. Og akkurat da han var ferdig med å spise frokost, hørte han noen som trampet så kraftig på fortauet. Han klikket ut og så føttene til den gamle mannen som måkte snø. Adjevitj forstod at gamlingene måtte være gjennomfrossen, og han gikk til døren, og bad ham komme inn og varme seg. Så gav Adjevitj ham te og litt grovt brød. Den gamle mannen takket og rakte de stive nevene fram mot varmen. En stund etter gikk han, og Adjevitj satte seg til å lappe sko. Han arbeidet flittig til middagstid. Da fikk han høre et barn gråte, og kikket ut av vinduet. Han så føttene på en kone som gikk forbi, og bak henne så han føttene til et lite barn. De små skoene var hullete, den vesle frøs så han gråt. Adjevitj gikk til døren og bad kona komme inn og varme seg. Hun fortalte at mannen hennes var soldat, og at han var blitt forflyttet til en annen by. Og siden hun ikke hadde penger, kunne hun ikke reise med toget, Hun og barnet skulle gå den lange veien. Adjevitj la merke til hvor tynnkledd hun var. Han tenkte:
– Maria ville nok gjerne ha gitt henne sjalet.
Han gikk til kisten der han gjemte de få eiendelene sine, fant fram sjalet etter Maria og gav det til den fremmede. Han fant også fram et par fine små røde sko. De var ferdige på et par sting nær, og akkurat passe til den vesle gutten.
Adjevitj tenkte på sine egen gutt som var blitt syk og døde like før de nye skoene ble ferdige. Han syntes det var vondt å skilles fra skoene, men han mente at barnet trengte dem. Adjevitj satte seg på den vesle krakken og gjorde dem i stand på noen minutter, og så gav han dem til den vesle gutten. Barnet ble henrykt over den glade, vakre fargen på de nye skoene og spratt omkring og sa:
-Jeg blir varm på bena av de røde skoene.
Adjevitj gav kona den sterke teen sin og litt brød, og hun takket ham for alt han hadde gjort for henne.
Så snart hun var gått, satte Adjevitj seg til med arbeidet igjen. Han lappet mange par sko, og til slutt ble det så mørkt at han ikke kunne se å arbeide lenger. Han laget te igjen og skulle akkurat til å spise kveldsmat. I det samme hørte han lyden av føttene som sprang forbi, og han hørte også hissige stemmer. Han gikk til døren og så en gutt komme løpende. Etter ham kom eplekona som hadde en bod på hjørnet. Hun var sint og ropte:
– Jeg skal få deg på politistasjonen!
Gutten svarte:
– Du må få tak i meg først.
Adjevitj bad dem komme inn begge to. De slo seg ned foran varmen, og han delte teen og de siste brødskivene med dem. Så sa gutten:
– Det var ikke riktig av meg å stjele eplet fra henne, men jeg var sulten. Jeg skal betale deg for det jeg tok, så snart jeg kan tjene noen penger.
Kona svarte:
– Du trenger ikke betale meg. Jeg burde gitt deg et, når du bad om det. Jeg visste ikke at du var sulten.
Adjevitj snakket med gutten, og han lovte at han aldri skulle stjele epler mer.
Da eplekona og gutten var gått, satt Adjevitj seg foran varmen og leste på nytt om Jesus som gikk rundt og snakke med folk i Galilea. Og igjen tenkte han:
– Om han bare ville snakke med meg, så ville det være lettere for meg å gjøre det som er rett.
Da skinte et lysskjær i det vesle rommet, og Adjevitj hørte en røst som sa: – Jeg har vært hos det i dag, Adjevitj.
Adjevitj reiste seg fort og sa:
– Herre, når var du hos meg? Jag var så opptatt med mitt ringe arbeid at jeg ikke merket det.
– Jeg var hos deg i morges med den gamle mannen som skuffet snø. Jeg var hos deg ved middagstid med moren og barnet. Jeg var hos deg i kveld med kvinnen og gutten. Jeg var sulten, og du delte det lille du hadde med meg. Jeg frøs, og du lunet meg med klær, varmet av din kjærlighet. Det du gjorde for disse, Adjevitj, det gjorde du også for meg.
