«O salige stund uten like» var åpningssangen da 30 store og små var samlet denne ettermiddagen på 1.påskedag;de kristnes seiersdag!
Oddmund innledet med Mark.16;5-7 «Si til hans disippler og til Peter…» Engelen hadde fått instrukser på hva han skulle si. Noen dager i forveien hadde Peter,med sin fornektelse,hatt et formidabelt mageplask,og trodde nok at hans forhold til Jesus var over. Gud så det ,
og var ivrig etter at Peter skulle få oppleve gjenopprettelse. Om vi svikter og tror det er over,så er det likevel håp om gjenopprettelse.
I år som ifjor,stod det også påskequiz på programmet,og alle satt dypt konsentrert om å svare riktig på de 15 spørsmålene med
forskjellige tema. Seieren ble delt mellom Oddmund og Britt-Janne som kunne motta hver sin store freia sjokolade for 11 riktige!
Dagens preken hadde som overskrift «Når Gud tilgir»,og hadde utgangspunkt i Luk.7;36-50,ogHebr.8;12 «For jeg vil se på deres
urett med miskunn,og ikke mer komme i hu deres synder.»
Vi lever i en tid der Gud er nådig,og glemmer vår synd. I den gamle pakt ville syndens straff ramme flere generasjoner,og der måtte man ofre for å få tilgivelse. I den nye pakt derimot ble Jesus ofret én gang for alle,med fremtidsbetydning. Det gjelder det vi har gjort,gjør og kommer til å gjøre. Alle har ikke dermed navnet sitt i livets bok,det aktiveres først når du tar i mot Jesus,og det må gjøres personlig. Du kan ikke reise noen steder på en annens pass eller fingeravtrykk.Synderinnen (Luk.7) lengtet etter utfrielse,og gav uttrykk for det til Jesus som tilgav henne. Simon var nok ikke så fornøyd med å ha henne der,men Jesus fordømte ingen,derfor kom de utstøtte til han. Hun elsket mye fordi hun var tilgitt mye, og hun viste det gjerne.
Jo mer vi forstår hvor mye vi er tilgitt,jo mer vil vi elske han. Alle har vi brutt noen av de 10 bud,og gransker vi oss selv vil vi se at vi er tilgitt mye. Vi trenger ikke å bekjenne våre synder for å bli tilgitt,men fordi vi er tilgitt. Vi kan komme til Gud uten å være redd,og uten å straffe oss selv. Gud er vår far,derfor kan vi komme frimodig til han. 1.Joh.1;9. Hvis vi vandrer i lyset (vi har et valg) har vi tilgivelse i Jesu blod,og ikke i det å bekjenne synder. Vi er fortsatt i lyset om vi gjør noe galt når vi vandrer med Jesus.
Jesu blod renser oss kontinuerlig fra synd! En fantastisk tilgivelse som gir kraft til hverdagen. Løsningen er ikke å være opptatt av vårt liv og hva vi gjør,men hva Jesus har gjort. Vi har en talsmann hos Faderen 1.Joh.2;1 . Vi skal ikke leve med fordømmelse og frykt,men i stadig tilgivelse!
Vi delte også nattverd,og avsluttet med sangen «Deg være ære Herre over dødens makt»!
Tid til kirkekaffe ble det også, før folk beveget seg ut i den nydelige vårsola som har preget hele påskefeiringen=)