Louise ønsket velkommen til dagens gudstjeneste og snakket om superhelter. Det kunne vært fint å vært en superhelt, med superkrefter til å mestre alle utfordringer livet har å by på. Men livet er ikke slik, det består av opp – og nedturer. Man strekker ikke alltid til der vi «burde» og «skulle». Når man ikke kjenner seg som en superhelt kan man hvile i Gud som gir oss styrke til å stå i det hverdagen måtte by på. Han kan være med å gjøre mulig det vi tenker er umulig. Salme 46;2 – Gud er vår tilflukt og vår styrke,
en hjelp i nød og alltid nær.
Charlotte hadde barneandakten, og hun engasjerte hele forsamlingen i fortellingen om Jesus som mettet en stor folkemengde.
Alltid nådig! Overskriften på Eddie`s preken ut i fra historien om Jona, som du finner under Taler.
